Det lille grå egget

Et vakkert lite bordspill å vise rundt påsketider.  Oppskrift på regnbueegg finner du i "Lag noe magisk"-kategorien!

Det lille grå egget
av Anita Berge

Det var en påske for lenge, lenge siden, at påskeharen som vanlig hoppet rundt med vakre egg som barna kunne finne.  Hopp-hopp-hoppetihopp! - så gjemte han et blått egg.  Hopp-hopp-hoppetihopp! - så gjemte han et rødt egg.  Og slik fortsatte han, til egg i alle regnbuens farger lå klare til å glede barn på påskeaften.

Men så hadde det seg slik at han en dag slapp opp for maling.  Helt tom var han, selv om han hadde ett egg igjen.  Og hopp-hopp-hoppetihopp! så lå han det grå egget midt blant de fargesprakende eggene han allerede hadde malt.

/1ANY/Egg2a.jpg

Påskeaften kom, og glade barn løp rundt for å finne egg.  Lykken var stor når de fant ett som var spesielt vakkert.  Da tok barna det med hjem og satte det på pynt for at alle skulle få se:  Eggene ble vist frem i de vakreste skattekister, lagt på myke fjær, på deilige puter eller stilt til skue i nydelige eggeglass.

/1ANY/Egg3a.jpg


Det lille grå egget lå stille og betraktet alt det som skjedde.  Det så ut som en liten stein der det lå, og ingen av barna på eggejakt fikk øye på det..  - Å, som jeg skulle ønske at noen ville ta meg med hjem, tenkte egget.  Jeg har også lyst til å ligge på silkepute og bli vist frem for hele verden.   Men det vil nok aldri skje, så kjedelig og grå som jeg er.
 

Nett som det var kom en liten gutt gående.  Han hadde gjort unna eggejakten og skulle på tur til sin beste venn.  For å komme dit, måtte han gå gjennom skogen, og det synes han var ordentlig skummelt.  Derfor somlet han litt i skogkanten, akkurat der egget lå.  - Oj, det var en fin, glatt stein, sa han.  Så plukket han opp egget og puttet det i lommen. Egget sukket for seg selv.  Nede i den mørke lommen var det jo ingen som kunne se det!  Men akkurat når det hadde tenkt den tanken, kjente det en myk barnehånd rundt seg.  Gutten var så redd når han skulle gjennom skogen, og når han klemte på egget synes han liksom det hjalp litt.  - Jeg tror jeg er til trøst, tenkte egget med seg selv.  Og for å hjelpe litt ekstra til, gjorde det seg så glatt og varmt og rundt det bare kunne.

/1ANY/Egg4a.jpg

Dagene ble til uker og ukene ble til måneder og egget lå fremdeles i guttens lomme.  Hver dag gikk gutten til bestevennen sin, og hver dag klemte han ekstra godt rundt egget når han kom til det skumle stedet i skogen.  Det glatte, varme egget gjorde at det ikke var så skummelt likevel.  En vakker dag gikk gutten mot skogen og var ikke redd i det hele tatt.  Da tok han egget ut av lommen og la det tilbake der han hadde funnet det.  - Tusen takk for hjelpen, sa han til egget.  Nå tør jeg gå alene. 

Akkurat den dagen var kvelden før påskeaften, og påskeharen kom hopp-hopp-hoppetihoppende med vakkert malte egg som vanlig.  Han fikk øye på det lille grå egget.  - Neimen, ligger du der igjen!  Jeg hører du har gjort gode ting dette året.  - Det har jeg, sa egget.  Men jeg synes likevel det er litt dumt å ligge her og være så kjedelig og grå.  Jeg kunne ønske jeg var fargerik og fin som de andre eggene, slik at noen fikk lyst til å se på meg også. 

 

/1ANY/Egg5a.jpg

 

Da stoppet påskeharen helt opp.  - Kjedelig og grå!  Ingen som har gjort så mye godt som du har kan være kjedelig og grå!  Påskeharen plukket opp egget og delte det i to.  Egget så på seg selv og kunne nesten ikke tro det.  Inni seg hadde han alle fargene i hele regnbuen!  Påskeharen fant frem den fineste puten han hadde, og la regnbueegget der slik at alle kunne se det.  Så hopp-hopp-hoppetihoppet han videre med eggekurven sin. 

Og snipp snapp snute, så var eventyret ute- og egget, det ligger på silkepute!