Smugleren

Alvene i Alveslottet håper alle nyter sommeren!  Her er en liten fortelling til alle som har gått gjennom tollen i sommer - forhåpentligvis med god samvittighet! 
Fortellingen egner seg til store barn (10 år og oppover) og voksne.

 

 Smugleren
Gjenfortalt til norsk av Anita Berge

Det var en gang i et land langt borte at det bodde en smugler som het Nasredin.  Han var kjent for å kunne smugle hva det skulle være, og på grunn av det hang bildet hans på stasjonen til alle grensevakter i riket slik at de kunne være ekstra oppmerksomme dersom han skulle komme til dem.

En dag så en grensevakt Nasredin komme gående.  Han leide på et esel som hadde to kurver på ryggen.
- Nå skal jeg ta ham!  tenkte grensevakten fornøyd med seg selv.  Ingen skal smugle noe forbi MIN stasjon!
Grensevakten stoppet Nasredin og letet i kurvene til eselet etter smuglergods, men der var det bare strå.  Så tok han av kurvene for å sjekke at det ikke lå noe under.  Han letet i eselets munn og eselets ører, men ingenting fant han.  Frustert var han nødt til å la Nasredin slippe forbi.

Neste dag kom Nasredin gående med eselet igjen.  Grensevakten hadde ligget søvnløs hele natten og ergret seg over at han ikke klarte å finne smuglergodset.  Denne gangen undersøkte han absolutt hele eselet.  Kunne det kanskje være noe gjemt mellom hårene i eselpelsen?  Under hovene?  Til og med inn i eselets rompe kikket han, men fremdeles fant han ikke noe smuglergods.

Dagen etter gikk det som det måtte gå, Nasredin kom med eselet sitt.  Grensevakten var nå fra seg av frustrasjon.  Han plukket fra hverandre hvert eneste høystrå i kurvene.  Da han ikke fant noe, plukket han fra hverandre selve kurvene.  Ingenting fant ham, og med tårer i øynene av frustrasjon måtte han se Nasredin gå over grensen.

Slik fortsatte det.  Dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år kom Nasredin med eselet, og dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år gjorde grensevakten alt han kunne tenke på for å avsløre ham.  Men han fant aldri noe, og da ti år var gått hadde grensevakten gjort sin plikt for landet og kunne pensjonere seg.

Grensevakten koste seg som pensjonist.  Han stelte i hagen, pratet med konen og gikk mye på kafe.  Fremdeles tenkte han på Nasredin en gang i blant og undret seg over hva han hadde gått glipp av. 
Plutselig støtte han på Nasredin på en kafe.  - Grensevakt!, utbrøt Nasredin.  - Sett deg ned og ta en kopp myntete med meg.  - Det gjør jeg gjerne, sa grensevakten.  Men vil du da svare meg ærlig på en ting?  Jeg er pensjonert nå og lover å ikke gjøre noe med saken.  Jeg VET at du smuglet et eller annet da jeg jobbet som grensevakt, ellers ville du jo ikke gått over grensen hver eneste dag.  Men hva var det?  Vær så snill å fortelle det, så jeg kan få fred på mine gamle dager.

Nasredin tok en slurk myntete og smilte lurt til grensevakten.  - Det kan jeg gjerne fortelle deg, sa han.
- Jeg smuglet esler.

 

Nasredin er en mye brukt figur i fortellinger fra Midt-Østen.  Han kan være både veldig klok og veldig dum, ikke ulik vår Askeladd.  Denne fortellingen minner oss på at det er det som er rett foran nesetippen vår det ofte er vanskeligst å få øye på....

NB!  Pass på at du får øye på våre to nye forestillinger til høsten, "Hysj!" og "Tusen og en katt" :-)